Nå må jeg slappe av.. herlighet, jeg er faktisk bare et menneske..
jeg aner ikke hvorfor jeg skriver denne bloggen, men jeg vet at imorgen har jeg mattetentamen..
jeg er ikke litt forberedt.. og jeg sitter her fortsatt.. jeg føler meg sånn passe dum av den grunn…
jeg klarer bare ikke fokusere.. æsj.. hva gjør man med det da? det er ikke særlig gøy liksom..
Jeg er nok bare slik som alle andre mennesker er..
jeg har alle følelser.. hvertfall nesten…
for øyeblikket er jeg mest sint.. men det er jo nesten ingen som legger merke til.. bortsett fra de som lever under samme tak som meg, og de jeg sier det til:P poenget er.. jeg føler ting aldri syntes utenpå…, kansje tar jeg feil.. men men.. jeg vet ikke.. jeg klarer ikke vise noe offentlig uansett… ikke ved folk jeg ikke kjenner så godt.. tror det er alt for mange som bare kjenner det lette utenpå meg:P det som er basic for å beskrive en person, vel det er jo faktisk veldig få som slipper innpå AMANDA… selv om man ikke akkurat skulle tro det..
hva er det jeg gjør?
jeg sitter og forteller nøyaktig det jeg tenker… sånt som aldri går ut… og jeg vedder på jeg ikke kommer til å poste det… fordi jeg tenker som alltid ellers..
folk må jo tro jeg går rundt og vil de skal syntes synd på meg… merkelig at jeg tenker denne tanken, egentlig er det noe jeg hater mest, når folk går å syntes synd på meg, vel helt greit me trøst og alt det, ikke missforstå, men når folk skal ha den der medlidenheten, jeg er så lei det…
nå er jeg visst lei mye.. jeg er også lei om at folk skal gi meg nytt håp på det jeg ikke har tro på at skal skje lenger.. vel jeg ser jo.. det er mange som får det de vil etter ett år eller to.. men jeg blir bare stresset og utolmodig, de fleste vet jo hva det handler om.. visst de vet mitt synspunkt for det;) men det er jo en del som ikke vet det og..
jeg føler jeg bare står og ser på.. står og bare ser folk går forbi, jeg har aldri vært noe god på å beskrive noe jeg føler, men det er egentlig fordi jeg ikke liker å snakke om følelser, selv om jeg vet jeg gjør det hele tiden:P men ikke de følelsene.. eller jo.. nå roter jeg.. hver eneste leser må jo rynke pannen på dette innlegget:P haha…jeg tror ikke jeg kommer fram til noe selv, jeg pleier bare å skrive sånne innlegg når jeg trenger å klarne litt i hode og få et litt annet syn på tilværelsen, la stresset lette litt fra brystet, og kansje puste litt lettere, slippe å tenke på ALT som bekymrer meg for tiden! hva gjør jeg, hvorfor bekymrer jeg meg, jeg er likosm ikke så jentete… trodde jeg.. ja, jeg bruker sminke og liker å pynte meg, har langt hår, men innsiktetn av det å være jente har liksom aldri passet meg helt..det med å snakke om følelser og leke med barbie.. jeg har sånn aldri lekt med barbie.. jeg pleide å henge ute i plommetrærne og leke lego.. og om sommeren løp meg og noen andre barn fra gaten naken i vannsprederen, jeg savner den tiden, da vi ikke måtte bekymre oss så mye om framtiden, visst ikke man presterer bra på prøver og skit, så kan man risikere å bli vaskehjelp liksom, og av nok erfaring.. det vil jeg ikke bli, holder i masse med den jobben jeg har nå..
Igår så jeg en film… saken med det var ikke hva den handler om… men jeg kan nå si det og, det var en mann som fikk sånn elektrisk sjokk og kunne høre hva jenter tenker.. merkelig sak, men anyway, var ikke direkte det jeg skulle fram til, det var at de jobbet for en sånn reklamesak, også lagde de en reklame for nike, ikke spill bare sport eller noe.. der man ikke trengte å tenke på hvordan man så ut, hva man presterte for andre, for veien brydde seg ikke.. det har slått meg idag at det var en utrolig deilig tanke.. og jeg tenkte.. så deilig om det faktisk kunne være sånn! men når jeg jogger rundt her i åsane, er jeg enter omringet av fotballspillere på banen, eller biler.. eller mennesker.. og jeg tenker.. jeg jogge? forran alle disse menneskene? det er flaut det, jeg med min dårlige kondiss og ikke minst astmaer min? æsj.. jeg vil ikke.. jeg vil så gjærne komme i form, men ikke ved å jogge forran åsane.. det blir for mye.. og jeg får jo ikke lov å begynne på studio… hva skal jeg liksom gjøre.. alt knekker på meg, både nakke, rygg, albu, knær, og alt… kjempe ekkelt.. jeg takler det ikke, jeg har dessuten vondt i hele ryggen, det er denne avhegigheten av daten sin skyld.. og det er jo det med disse sosiale greiene..det er jo her vi henger alle sammen, på nettet, det er jo det nye samfunnet. jeg skulle nesten ønske jeg var født i en annen tid, okå.. nå misforstår du:P men jeg mener.. det hadde vært deilig å bare kunne slette data og tv.. slik at vi uteble.. det ville vært digg.. jeg aner ikke hvor mange timer jeg har brukt forran denne dataen, det er snakk om evig.. 2 år har jeg hatt den nå.. og ikke nok med det, men jeg har jo søren sittet hver dag! jeg tenker på å skaffe meg ny data.. men vet du hva? jeg tror ikke jeg vil! da vil jeg heller bruke penger på noen objektiver… genialt… det er for speilrefleks kamera for de som ikke visste det.. da må jeg jo ut iblandt..
men så innså jeg nettop en ny sak, hvorfor må jeg alltid ha noe nytt? det er jo litt stress egentlig, jeg skjønner at vårt sammfunn idag ville brutt sammen om vi ikke hadde kjøpt alt det tullet vi kjøper idag, alt det vi “trenger” som vi egentlig ikke trenger, men bare har fordi alle andre også har det, og alle de klærne… jeg lover.. jeg har over 300 klesplagg under sengen som jeg ikke bruker lenger, som er byttet ut ifra rundt 10 klasse, og til nå, jeg stapper de oppi svarte poser, anyway.. jeg skjønner ikke hva jeg skal med det.. men men.. vi ser nå etterhvert.. men om du ikke skjønte hva jeg mente med at samfunnet ville bryte sammen om vi ikke kjøpte.. vel det er noe jeg er litt veldig opptatt av:P all mat og alt vi kjøper, som produseres i industi land.. (vi VAR industriland, men vi er ikke det nå lenger..) om vi ikke kjøper av de… hva skal de da gjøre? da har de ingenting å tjene på.. det er disse U-landene dette;) for de som ikke forsto det, kan gi det eksempel i bananer da.. om vi ikke kjøper bananer.. så vil ikk de klare å beholde en økonommi som er god nok for at de kan kjøpe inn andre varer, som de ikke kan produsere, dette går fulstendig galt, krasj!! og det forstår nå alle og en hver.. dette kommer inne på.. jeg satt å tenkte.. da vi hadde naturfag, om gen produsert mat, dette villle jo bare være de mest utviklete landene som kunne klart å skaffe seg, mat som er bedre, fyldigere med proteiner.. jeg tenker bare.. what? er det snakk om det? vanvittig egoistisk…. hva skjer da med de andre landene.. kan dere tenke dere? dette er allerede skjedd i usa.. men norge og EU generelt er kritisk.. jeg håper inderlig de forblir kritisk.. de er kristisk for om genen kan smitte over på andre produkter og ødelegge… jaja.. herlighet.. jeg satt med dette store spørsmålet, er det INGEN som tenker på det? verden må jo faktisk holde litt sammen om det skal fungere, vi går alle rundt å er egositer…
tenkte på det med å gi.. ville du gitt 100 kroner til veldedighet når du vet at da mangler du 100 for den syykt fine buksen du er helt forelsket i?… jeg har satt meg i det før.. og testet meg, jeg er like mye egoist som andre.. men samtidig.. vi gjør jo noe godt når vi kjøper buksen? for det går jo en lønn til de andre landene, selv om det er svært lite.. men liksom, om vi ikke kjøper.. da blir det jo… ja du skjønner hva jeg snakker om… sånn at du vet det, så skriver jeg meste parten i mine tanker som er her og nå, jeg skriver så pass fort på data at jeg nesten får med meg alt som foregår i hodet mitt.
men nå bare surrer det:P haha.. jeg tror jeg er ferdig for i dag, nå kna jeg jobbe litt med matten:)
endelig<3
Arkivert under: Musikk
ÆæææææææææææææÆÆææ:D:D
STORESTE STORE DAG!
Jeg lå i sengen og sløvet, da mamma sa det, jeg trodde ikke på henne, trodde det bare var en grunn til å få meg opp av sengen, tåpelig tenkte jeg… hva er poenget med å lure meg med det?
Så gjenntok hun det: Amanda? skal vi gå å kjøpe piano idag?
Og jeg skjønte… WoW, hun mener det? ææææ:D såå gøy:)
Jeg spratt nå opp av sengen:) og jeg er kjempe klar for å gå på piano sjopping:D
Men for øyeblunket så er mamma og pappa å handler maling.. men det var vel like godt å komme seg opp av sengen..
Jeg gleder meg så syykt:)
Tenk! Endeliiig skal jeg få piano:) bare jeg klarer å gjøre lekser istede for å spille nå:P
Altså, jeg kan jo ikke piano, men jeg er fast bestemt på at dette skal jeg lære:) konge:D
Åå jeg bare er så glad:D
Arkivert under: Musikk
Jeg vet ikke hvordan jeg kan begynne dette inlegget, men jeg må si musikk er det beste, av omtrent alt i mitt liv:D
Selv synger jeg, jeg er ikke kjempe flink..
men jeg har litt problemer i halsen og sånn
*kremt kremt, unskyldinger…*
ja jeg skal ikke leve på de der unskyldingene, men jeg tror jeg kan klare å gjøre noe med det, og bli minst like flink som mamma:D
Mitt liv i musikken:
Jeg begynte i åsane kirke kor som fikk navnet magnificat senere da)
Der gikk jeg en stund? tror det var sånn 2 år eller nuget…
Så gikk det en stund.. jeg gikk og trallet rundt i huset og sang forran speilet:P haha, men jeg tror de fleste har gjort det, så det er ikke så farlig å si? på det vise er jeg normal forhåpentligvis:P
Hårbørsten, dollet seg litt opp? kledde på seg noe fint? jadda.. jeg var bare 12 ALTSÅ!!:P
Også ble det litt slutt på musikken en liten periode…
Men så komfiremerte jeg meg, og da valgte jeg å være leder i det koret jeg gikkk i før, magnificat:)
Det var jeg jo hele konfetiden, var ikke så mye sang og klang egnetlig… siden jeg bare var hjelpe leder:P
Da jeg var ferdig der…
begynte mamma å klage på utalelsen min, hun syntes jeg snakket så uklart..
Og syntes det var umulig å høre hva jeg sa..
Så hun prøvde logopeder og jeg vet ikke hva…
Så til slutt så kom jeg til en sang pedagog da, med navn kjersti wiik:) dyktig klok dame:)
Mamma håpet jeg skulle lære å snakke bedre, jeg vet ikke om det,
men musikk interessen har bare steget og steget i hjertet mitt:)
Og jeg har lært så mye. Selv syntes jeg:
Jeg gikk fra det å ikke kunne synge til det å kunne synge:)
Og nå synger jeg nesten hele døgnet:)
*nå synger jeg foresten:P right this moment:)*
Det er kjempe kjekt:) men det er jo en del jeg vil jobbe med ennå:) som jeg syntes er viktig:)
Nå har jeg jo bestemt meg for å lære meg selv piano:) vi kjøper snart:D men jeg tar det på sikt:)
Musikk er noe å anbefale, det har gravd seg inn i hjertet mitt på en virkelig god måte:) og miljøet jeg er i, passer rettere sagt perfekt med det:D
Nå tror jeg egentlig jeg villle bli veldig deprimert uten å kunne lytte, høre og synge!
KOMMER vel mer på innlegget?
Godag hele jord!
IDAG er dagens tema:
Skidag med skolen
Toget dro 08.40
Jeg satt på bussen, det regnet, pøste..slik som vi alle kjenner Bergen!
Men denne dagen viste seg å bli noe helt annet enn en regndag, men en absolutt nydelig solskinnsdag!
Vi tok tog, også buss opp:)
Jeg var med en liten gjeng som skjørte sammen, vel.. noen kom og gikk, men de fleste var der:)
Charlotte, Caroline, Erlend, Thomas, Kristian, Christian, Lars-Endre, Jacob… det er litt farlig å nevne navn har jeg lært… jeg føler sterkt jeg har glemt en eller fler:P
Jaja, sol og godt føre, hvertfall på toppen, nede var det slusj, men det har ikke så stor betydning, det viktige var jo at vi koste oss? right?
Haha, kom nettop på en liten episode i stolheisen.. skal se om jeg klarer å forklare det:P
Jeg mistet staven min, den ble hektet i et gjærde (du vet sånn som er laget av tau?:P) også måtte jeg hente den, så jeg brukte litt tid..
Erlend og Thomas ventet på meg, og jeg tenkte jeg skulle skynde meg litt, så jeg satte opp farten.
Erlend gikk for å sette seg ned liskom, eller jeg vet ikke helt hva som skjedde, det gikk så fort, jeg datt ned i setet på stolheisen og Erlend ble presset ut:P også øøh, ble jeg sittende alene i heisen, haha, det var så merkelig det som skjedde, de er mye bedre og si det enn meg, jeg satt hvertfall de 5-10 min og smålo av meg selv:P jeg følte meg passe dum.. de satt bak da:P for jeg klarte jo å ta hele den der for meg selv:P
Stress med buss?
jeg kjørte ned med Lars Endre og Fredri, så tenke jeg ikke så mye, men de skulle ta Dinglo og Danglo ned igjen, og jeg skulle da ta buss, så jeg missforsto noe der, så jeg hadde 15 min på å komme fra toppen og ned, skifte sko og pakke alt, jeg traff Thomas på veien, og det reddet meg:D puh:) Jeg rakk bussen, måtte forresten låne penger av Ester, 20 kroner skal jeg gi henne, (bare skrev det for å huske det;D).
Så hadde jeg det kjekt på toget hjem, gjett hva! jeg kom nesten ut i spagat! Woww!! det er stort:P jeg syntes det var ganske gøy egentlig:) men men
Nå gadd jeg ikke skrive mere jeg!
;*
