Amanda

Da sitter jeg på rumpen, forran dataen? vel.. det skal ikke være sånn i sommer, men jeg må jo informere dere om mitt fantastiske kjedelige liv.

idag har jeg sittet på en hurtigbåt fra 10.45 til 14.10, nå er jeg hjemme alene, noe jeg har sett virkelig fram til.. men likevel.. jeg har ingen å være med… jeg blir så irritert, dette er den mest usosiale sommeren i mitt liv… jeg prøvde å bli kjent med en jente, jeg var veldig skeptisk… hun viste seg å være 15 år og aviste lille sosiale meg.. høhø.. jeg ler litt av tanken, hun ble hengene med min lillebror på 11 istedet da… jeg tror hun bare var litt usikker, siden jeg er litt eldre.. håper jeg da… ved mindre jeg er kjip, virkelig kjip å være med.

PÅ BÅTEN
Mamma gråt da jeg dro hjem, de skal ikke være vekke fra meg en uke en gang.. jeg MÅ være et vidunderbarn?
Sykl kvalm sjø over det pappa kalte sletten, vi måtte bytte båt, likosm en overgang, jeg hater sånt, så jeg blir alltid livredd.. selv om jeg så at de som var forran meg hadde samme bilett (avgang Bergen) klarte jeg ikke å slutte være urolig, jeg måtte spørre en av dem som jobbet der, han sa navnet og pekte, selv om han gjorde det, så tenkte jeg, at jeg kunne ha hørt feil, og sett feil når han pekte, jeg så om det var noen båter rundt, og forsto det var den båten jeg først hadde sett… jeg vet, jeg er absolutt håpløs… det er en av mine største skrekker, verre blir det når det er fly eller buss langt vekk… herlighet… tenk å havne et sted, der du ikke kan gjøre noe annet enn å sove ute? også bli frastjålet alle ting osv.. Jeg bekymrer meg alt for mye…

men jeg kom hjem, nå sitter jeg her, jeg hører på Frank Sinatra:) pappa har tydeligvis blitt litt smittet av meg, jeg elsker nemlig jazz, så han hører mer og mer på det igjen:)