Amanda

Jeg skjelver i hele kroppen nå, snøen gjorde sitt da jeg gikk på tur idag morges! En varm kopp med te, peis og ullpledd har heller ikke vært mye til hjelp, så etter noen oppdateringer til dere, skal jeg stå en lang time i dusjen:D Jeg gleder meg!

Jeg tror ikke på det, er det virkelig, virkelig, VIRKELIG ferie? Jeg antar jeg ikke kommer til å tro på det før jeg står utenfor skolen og banker forgjeves på… Det hender meg aldri at jeg får ferie når jeg mest trenger det, så dette er virkelig utrolig! :D

Igår var det fredag live, og som alltid, var jeg der!Ida, Marthe og Lisa var også tilstedet. Vi mimret litt over vår tidlige artige opplevelse fra da vi først ble kjent i begynnelsen av 2 klasse. Jeg vil prøve å fortelle det, men jeg er svært dårlig på å være morsom :/

Det hendte helt i begynnelsen av skoleåret, vi var innom ica, for å kjøpe oss lunsj, noe som selvsagt er veldig vanlig på en Danielsen-hverdag. Jeg skulle ha min farvoritt snapple, Mango madness! (det var denne som assosierte hele historien igår). Da vi sto i køen, sluttet hjernen min plutselig å sende signaler til fingrene mine som holdt rundt snapple-flasken, den datt rett i bakken og knuste over heele gulvet, jeg ble stående og sjulte ansiktet i hendene helt stille (jeg holdt på å le megtil døde, men følte meg for utilpass til å vise det… Ida og Marthe trodde jeg gråt) Mannen bak kassen så virkelig stakkerslig på meg, mens han fortalte at jeg kunne hente meg en ny flaske mens han begynte å vaske opp. Jeg ble veldig lettet, og lo av meg selv (høyt) mens jeg gikk forbi en mengde folk for å hente meg en ny flaske. Jeg må ha vært virkelig uoppmerksom, for plutselig mistet jeg fotfestet og gled så lang jeg var (fortsatt inne i butikken, ja!!). Det var ikke få vitner som fikk med seg mitt lille uhell, og folk kunne selvsagt ikke la være å le av det, de som hadde hatt øynene et annet sted, fikk høre det av sidemannen sin, og folk lo av meg! Det var sååå flaut! For et kaos jeg kan skape…

Hellå, hur da går? Jag har talat svenska den siste tiden av en påverkning från Johannes Amritzer, som var på besøk i Pinsemenigheten Tabernaklet i helgen på vår fantastiske konferanse/festival kalt Radiance. Stor opplevelse, masse fancye greier og en stor håndfull stress for hun som hadde ansvar for kafeen! (altså meg)
Siden jeg er inne på dette temaet, kan jeg gripe sjansen og si til alle som meldte seg frivillig til å hjelpe meg: Tusen hjertelig takk til dere alle! Dere har spart meg for mye og jeg er utrolig takknemlig!

Radiance har vært en opplevelse jeg sent kommer til å glemme. Håper alle storkoste seg som var tilstedet! Og om du var så uheldig at du ikke fikk det med deg, så fortvil ikke, det er fortsatt mulighet for å benytte sjansen til neste år!:)
(ja, litt reklame må jeg vel drive?) (les mer …)

idag våknet jeg 06.55, jeg hadde forsovet meg. Pappa ropte at det var frokost og jeg kom opp etter at jeg hadde sminket meg og kledd på meg klærne jeg skulle gå med på skolen. Jeg gikk opp trappen (den har 15 trappetrinn, og former seg i en slags bue). Pappa hadde kokt vann til meg, så jeg fant frem en tepose. Jeg kunne velge mellom 4 forskjellige som jeg ikke husker akkurat nå XD men jeg tok chai te med melk. Plutselig var klokken 07.30 og jeg måtte skynde meg ut døren og ned to trappetrinn. Jeg løp ned bakken, sykkelstien og forbi brannstasjonen. Forran meg gikk malin! hun er kjempe grei =D  Da vi kom på bussen så jeg Ruth Sofie, hun skal ha skidag idag. Jeg satt me på et ledig sete, jeg holdt nesten på å sette meg ved siden av hostedamen! :O Heldigvis gjorde jeg ikke det, istedet satt jeg ved siden av en gutt med langt blondt hår, han hadde koss med høy musikk på. Da jeg gikk av bussen var det masse slafsesnø hele veien bort. Endelig kom jeg på skolen. Der traff jeg Kristine Algrøy, og etterhvert kom Geir og Bjarte og Runar og de, så kom sigrid. Også måtte jeg inn i klasserommet. Vi har blokkdag i norsk idag, på rom 404 i fjerde etasje :( det er kjedelig! Meg og Ester jobbet med et folkediktningsprosjek, og leste Manndatteren. Det har jeg lest før! Da vi var ferdig, snakket noen i klassen om sånne syyykt irriterende blogginnlegg der bloggerne skriver alt de gjør og bare ramser opp! Jeg fikk litt lyst til å skrive blogg siden vi hadde fri. Nå skal vi skrive stil.  Håper det går bra!

:)

Jeg irriterer meg over layout utvalget på wordpress. Det er ingenting som er 100% laget for meg, og de jeg kunne likt, kan jeg ikke gjøre noe særpreg på. Slik jeg har forstått det kan jeg styre på med hauger av html koder og betale måntlig avdrag for en side jeg oppdaterer med krap om livet mitt som folk underholder seg med… Det frister meget lite å bruke den ussle lønnen min på det… Dessuten kan jeg ikke html koder, og jeg gidder ikke bruke energien på å lære det helller. Jeg tror rett og slett jeg står uten noen valg ved mindre jeg bytter bloggside.. men på sett og vis er jeg fornøyd med alt annet jeg kan gjøre på wordpress.

For det andre, det krapet jeg skriver på bloggen min, er tørt og kjedelig. Jeg får ikke  særlig med veiledning fra dere, så kanskje dere er fornøyd? Vel, det er på sett og vis bra, men jeg er ikke det. Jeg vet ikke hvordan jeg kan endre på det heller. Jeg vil ikke skrive ting som kan slå tilbake på en dum måte heller. Jeg vil ikke latterlig gjøre andre på negativt vis, og jeg er blant top 10 når det gjelder dårlige forklaringer av morsomme hendelser. Jeg vil ikke ha en blogg med “skjekk mitt kule outfit”. Hvor finner man ikke det?

Jeg vil ha en sær blogg som på mange måter er verdt å lese, som kan være verdt for deg å besøke, og gøy for meg å skrive på.
Nå vurderer jeg å drite i layouten, og spørre deg:

• Hva kunne du tenkt å lese om?
• Hva vil du jeg skal fylle bloggenmin med?