Fjas
Hellå, hur da går? Jag har talat svenska den siste tiden av en påverkning från Johannes Amritzer, som var på besøk i Pinsemenigheten Tabernaklet i helgen på vår fantastiske konferanse/festival kalt Radiance. Stor opplevelse, masse fancye greier og en stor håndfull stress for hun som hadde ansvar for kafeen! (altså meg)
Siden jeg er inne på dette temaet, kan jeg gripe sjansen og si til alle som meldte seg frivillig til å hjelpe meg: Tusen hjertelig takk til dere alle! Dere har spart meg for mye og jeg er utrolig takknemlig!
Radiance har vært en opplevelse jeg sent kommer til å glemme. Håper alle storkoste seg som var tilstedet! Og om du var så uheldig at du ikke fikk det med deg, så fortvil ikke, det er fortsatt mulighet for å benytte sjansen til neste år!:)
(ja, litt reklame må jeg vel drive?)
Magen min kiler fortiden, jeg blir kvalm når jeg spiser og sier masse tull før jeg tenkter over det… ikke det at den siste ikke skjer hele tiden, den var bare et lite tillegg på mine mystiske spekulasjoner på hva disse symptomer kan komme av. Jeg har hittil vurdert om det kan være tomheten i hodet mitt som tuller med meg og prøver å få seg et liv, isåfall er den sykt barnslig, minst like barnslig som de som syntes det er morsomt å kjøre bilen vekk hver gang du nærmer deg den…hint hint?:)
Jeg diskuterte symptomene smått med en kjær venninne, og vi misteker jeg kan være gravid, og i denne settingen tror jeg det kan være han jeg håndhilste på i helgen, syntes han holdt hånden min vel lenge… kan det være noen overførelser, mon tro?
Min beste tanke om hva dette kan være, er så kjedelig at jeg har lyst å finne på noe helt annet å nevne, men jeg er ganske sikker på det er stresset som gjør at jeg holder på å gå på dørene (og nesten gjennom de med glass i)… Nå som det verste er over, klarer jeg likevel ikke slutte å plage meg selv med de samme uglene som er i magen. Det kiler, men det er ikke særlig behagelig… Er du en astronom eller en tannlege assistent, kunne jeg gjerne trengt dine veiledene råd, håper du kan klare å stille en diagnose for meg, jeg er svært bekymret…
Jeg digger deg over enhver grense. Har jeg fortalt deg hvor stolt jeg er av deg?
Hihi, k9s:)
Neh, jeg vet ærlig talt ikke om du har det, men det var da kjekt å høre:)
Du er sååååå kul Benedicte! Så det å høre fra deg at du digger meg… det må nesten være en skrivefeil:) TØFT:D
I like U!