Amanda

Jeg skjelver i hele kroppen nå, snøen gjorde sitt da jeg gikk på tur idag morges! En varm kopp med te, peis og ullpledd har heller ikke vært mye til hjelp, så etter noen oppdateringer til dere, skal jeg stå en lang time i dusjen:D Jeg gleder meg!

Jeg tror ikke på det, er det virkelig, virkelig, VIRKELIG ferie? Jeg antar jeg ikke kommer til å tro på det før jeg står utenfor skolen og banker forgjeves på… Det hender meg aldri at jeg får ferie når jeg mest trenger det, så dette er virkelig utrolig! :D

Igår var det fredag live, og som alltid, var jeg der!Ida, Marthe og Lisa var også tilstedet. Vi mimret litt over vår tidlige artige opplevelse fra da vi først ble kjent i begynnelsen av 2 klasse. Jeg vil prøve å fortelle det, men jeg er svært dårlig på å være morsom :/

Det hendte helt i begynnelsen av skoleåret, vi var innom ica, for å kjøpe oss lunsj, noe som selvsagt er veldig vanlig på en Danielsen-hverdag. Jeg skulle ha min farvoritt snapple, Mango madness! (det var denne som assosierte hele historien igår). Da vi sto i køen, sluttet hjernen min plutselig å sende signaler til fingrene mine som holdt rundt snapple-flasken, den datt rett i bakken og knuste over heele gulvet, jeg ble stående og sjulte ansiktet i hendene helt stille (jeg holdt på å le megtil døde, men følte meg for utilpass til å vise det… Ida og Marthe trodde jeg gråt) Mannen bak kassen så virkelig stakkerslig på meg, mens han fortalte at jeg kunne hente meg en ny flaske mens han begynte å vaske opp. Jeg ble veldig lettet, og lo av meg selv (høyt) mens jeg gikk forbi en mengde folk for å hente meg en ny flaske. Jeg må ha vært virkelig uoppmerksom, for plutselig mistet jeg fotfestet og gled så lang jeg var (fortsatt inne i butikken, ja!!). Det var ikke få vitner som fikk med seg mitt lille uhell, og folk kunne selvsagt ikke la være å le av det, de som hadde hatt øynene et annet sted, fikk høre det av sidemannen sin, og folk lo av meg! Det var sååå flaut! For et kaos jeg kan skape…