Arkivert under: Alt mellom himmel og jord:)
Jeg setter meg rolig ned på 90 ekspressbussen som skal ta meg helt hjem, en høyst vanlig dag med vanlige vaner. Jeg putter i øreproppene og setter på et BigBang album jeg ikke har hørt på en god stund.
Det kommer en mann inn like før bussen kjører ut fra holdeplassen, han kommer mot meg og spør ganske høflig om plassen ved siden av meg er ledig.
Jeg nikker og smiler mitt hyggeligste. Nå lener jeg meg godt bakover og starter på en engelsk tekst jeg ikke er ferdig med. I høyre øyekrok merker jeg at denne mannen glor intenst på meg.
Han fortsetter å stirre helt til blikket mitt møter hans, da beveger han på munnen (tydelig at det er til meg, tar jeg ut en ørepropp og gjør en bevegelse type, hva sa du?)
Nå foregår samtalen på engelsk
Han spør hvor jeg bor
Åsane, svarer jeg med en mest mulig hyggelig tone.
Han fortsetter… Hva er navnet ditt?
Litt usikker på hvor dette vil ende, svarer jeg Amanda
Uten noe spesielt mellomrom eller vent på hva jeg vil spørre han om, fortsetter han – hvor gammel er du? Har du kjæreste?
Stresset svarer jeg sant på spørsmålene, han spør to ganger om jeg har kjæreste, før han ser på meg, og sier: jeg leter etter kjæreste jeg. Nå er han bare 20 cm ifra meg…
Jeg leter etter ord som ikke er fornærmende når jeg vil avvise hans ganske tydelige tilnærmelser, jeg trekker pusten lydløst inn og forteller han at jeg ikke er på utkikk etter noe forhold.
Før jeg har sagt ferdig setningen skal han ha grunnen, han ser nysjerrig på meg og foller hendene mens jeg svarer at jeg er mer opptatt av å bruke tidenmin på å bygge mitt forhold til Jesus.
Jeg tenkte han ville snu seg vekk, men istedet snur han hele samtalen om og sier, jeg er kristen! la oss møtes og bli, han stopper og leter etter det rette ordet, samtidig som jeg trykker på stopp-knappen lettet over at han ikke hadde kommet til telefonnummer-stadiet.
Jeg sier han må ha en fin dag videre idet jeg slenger vesken over skulderen og småløper ut.
jeg har aldri vært så glad for å gå av bussen og møte det fuktige, kalde været.
Fantastisk herlig bilde! :)
jeg er ganske bekymret for oss ungdommer og våre søvnvaner. Det er nemlig ikke sjeldent jeg hører komentaren “jeg er trøtt” eller “jeg ble sittende oppe til 4 i natt”. Og nærmest like ofte får jeg høre “neh, jeg trenger ikke så mye søvn..”
Det er nesten så jeg lurer jeg på om det er inn å ikke sove, jeg syntes i hvertfall det er den mest tåpelige og definnitivt mest tragiske moten.. noensinne.
Den topper nesten den kinesiske moten med små bein på kvinner…
I den siste tiden har dette vært et tema som har vært tilstedet nesten overalt i min hverdag, så jeg tenkte det kanskje kan være greit å skrive et lite innlegg for å innformere dere om hva jeg har hørt (og erfart)
Jeg leste en overskrift fra dagens bt, der det sto noe lignende “Slitene og trette ungdommer får hjelp” Jeg er ikke helt sikker på hva innlegget handlet om, men jeg er ganske sikker på at de var innom det jeg skriver om idag. Det var egentlig det som fikk tankene mine på blogging :)
Uansett hva du inbiller deg av hva som er best for deg, så trenger vi ungdommer minst 7 timer med søvn hver natt. Det handler nemlig ikke om å klare seg, men om hva du utsetter deg selv for ved å droppe søvnen.
Her er noen “artige” virkninger du kan få, av å ikke sove:
- Dårlig hud
- Lite overskudd
- Hodepine
- Legge på seg
- Svarte ringer under øyene
- Muskelverk
- Svekket imunforsvar
- Hindring for gjennopbygging av vev i kroppen
- Svekket hukommelse
- Lavere reaksjonsevne
- Humørsvingninger
Kjenner du kanksje noen av symptomene igjen?
Min erfaring:
Det er faktisk ganske skummelt hva vi utsetter oss for når vi undervurderer det søvnbehovet kroppen trenger.. Jeg har mine egne erfaringer, de dukker vanligvis opp etter en ferie. Vi begynner på skolen igjen og søvnrytmen min har vridd seg helt.. Det som skjer er at jeg ikke får med meg halvparten av hva jeg burde få med meg av undervisning på skolen, jeg MÅ ha kaffe, minst 2 kopper. Jeg må ta igjen alt jeg ikke fikk med meg i undervisningen på skolen, så jeg ikke blir liggende etter, i tillegg må jeg gjøre alle leksene og øve til alle prøvene (som jeg har temmelig redusert hukommelse til å huske, som betyr jeg må lære alt i et skippertak…) Jeg blir drit stresset, får total mangel på overskudd, har ikke sjangs til å trene, og mange av leksene glipper ut. Stresset fører til dårlig hud og tørt hår, utallig med smerter i nakken og kvalme forårsaket av nakken, jeg blir sur og fortvilet fordi jeg ikke makter noen ting, og får ikke sove om nettene… kanksje er jeg et ekstremt tilfelle, siden jeg vanligvis tar meg 6-7-timers behovet av søvn.
Jeg aner ikke hvilken påvirkningskraft jeg har på deg, men jeg håper du idet minste tenker gjennom hva jeg har sagt her..
Den lille listen jeg har notert ned til deg er av de vanligste symptomene, det er mange andre jeg ikke har notert ned, men du kan jo søke rundt på nettet om du er nyskjerrig. Du kan selvfølgelig spørre på bloggen min også, om det er noe jeg kan hjelpe deg med :)
Lenker:
Hva gjør søvn for deg?
http://www.forskning.no/artikler/2009/mars/214530
Usunt å sove for lenge! (du kan altså ikke ta igjen søvn ved å sove lenge i helgene!)
http://www.forskning.no/artikler/2007/september/1190879512.76
Hvor viktig er søvn for oss?
http://www.forskning.no/artikler/2009/mars/213556
Arkivert under: Alt mellom himmel og jord:)
Jeg må beklage min lille interesse for bloggen min for tiden, jeg vet det er kjedelig å lese innleggene mine, ettersom jeg mest skriver bare fordi det er lenge siden. Jeg har hatt uendelig mye å gjøre, men ikke så mye som faller til nytte å blogge for. Jeg skal prøve å gjøre det hele litt mer interessant etterhvert…
Skal nok klare å være mer frimodig med kameraet, og ikke bare beklage at det er uendelig tungt å bære med seg, selv om jeg anser det som en fakta:P
Jeg er kanskje en optimist når jeg tror at denne herlige dagen med blå himmel og sol er starten på en periode uten regn? men jeg foretrekker heller å bli skuffet enn å gå å grue meg til neste regndag, jeg vil nyte solen!
Bildet er tatt i August 2007 på Radøytunet
Jeg var på fløyen med litt mennesker fra skolen igår. Jeg klaget nesten hele veien opp om hvor utrolig anpusten og dårlig form jeg var i, men oppdaget etterhvert hvor utrolig deilig det var når jeg kom over “sliten-stadiet”. Vi grillet pølser og sang bursdagssang til Sigrid Marie, som fylte 18 år! Det var virkelig verdt å skippe skituren for henne!
Uansett, turen insprierte meg til å ta en tur idag og, jeg er ganske glad i å gå tur egentlig, syntes det er kjempe kjekt helt til det blir sett på som trening, da gidder jeg ikke (merkelig nok). Jaja, en litt asosial tur idag, just clearing my thoughts :) Jeg dro meg opp på toppen av Mastene, som jeg har kalt det hele livet, tror fjellet egnetlig heter Geitanuken.
Når man går opp veien fra Skinstø/Haukedalen, kommer man til en slags asfalt overgang. Jeg har en tvangstanke om at jeg blir sliten visst jeg treffer det punktet, så jeg bestemte meg for å gå hele veien ned til Morvik, og heller ta turen opp derfra. Smart nok klarte jeg (ubevisst) å havne på Skinstø gjennom skogen, og traff selvsagt den dumme tvangstankeveien.. er det mulig? JA!
Men jeg kom meg opp likevel, så hurra for meg!
Vårtegn på vei til toppen:
- Solen varmet meg i ryggen
- Det var masse spirer på trærne, blandt annet små gåsunger, som vekket mine SFO-barndomsminner :)
- Blåbærlyng
- Blå himmel
- Sitronsommerfugl!!
- Tørr bakke
