Amanda

Nå må jeg slappe av.. herlighet, jeg er faktisk bare et menneske..
jeg aner ikke hvorfor jeg skriver denne bloggen, men jeg vet at imorgen har jeg mattetentamen..
jeg er ikke litt forberedt.. og jeg sitter her fortsatt.. jeg føler meg sånn passe dum av den grunn…
jeg klarer bare ikke fokusere.. æsj.. hva gjør man med det da? det er ikke særlig gøy liksom..

Jeg er nok bare slik som alle andre mennesker er..
jeg har alle følelser.. hvertfall nesten…
for øyeblikket er jeg mest sint.. men det er jo nesten ingen som legger merke til.. bortsett fra de som lever under samme tak som meg, og de jeg sier det til:P poenget er.. jeg føler ting aldri syntes utenpå…, kansje tar jeg feil.. men men.. jeg vet ikke.. jeg klarer ikke vise noe offentlig uansett… ikke ved folk jeg ikke kjenner så godt.. tror det er alt for mange som bare kjenner det lette utenpå meg:P det som er basic for å beskrive en person, vel det er jo faktisk veldig få som slipper innpå AMANDA… selv om man ikke akkurat skulle tro det..

hva er det jeg gjør?
jeg sitter og forteller nøyaktig det jeg tenker… sånt som aldri går ut… og jeg vedder på jeg ikke kommer til å poste det… fordi jeg tenker som alltid ellers..
folk må jo tro jeg går rundt og vil de skal syntes synd på meg… merkelig at jeg tenker denne tanken, egentlig er det noe jeg hater mest, når folk går å syntes synd på meg, vel helt greit me trøst og alt det, ikke missforstå, men når folk skal ha den der medlidenheten, jeg er så lei det…

nå er jeg visst lei mye.. jeg er også lei om at folk skal gi meg nytt håp på det jeg ikke har tro på at skal skje lenger.. vel jeg ser jo.. det er mange som får det de vil etter ett år eller to.. men jeg blir bare stresset og utolmodig, de fleste vet jo hva det handler om.. visst de vet mitt synspunkt for det;) men det er jo en del som ikke vet det og..

jeg føler jeg bare står og ser på.. står og bare ser folk går forbi, jeg har aldri vært noe god på å beskrive noe jeg føler, men det er egentlig fordi jeg ikke liker å snakke om følelser, selv om jeg vet jeg gjør det hele tiden:P men ikke de følelsene.. eller jo.. nå roter jeg.. hver eneste leser må jo rynke pannen på dette innlegget:P haha…jeg tror ikke jeg kommer fram til noe selv, jeg pleier bare å skrive sånne innlegg når jeg trenger å klarne litt i hode og få et litt annet syn på tilværelsen, la stresset lette litt fra brystet, og kansje puste litt lettere, slippe å tenke på ALT som bekymrer meg for tiden! hva gjør jeg, hvorfor bekymrer jeg meg, jeg er likosm ikke så jentete… trodde jeg.. ja, jeg bruker sminke og liker å pynte meg, har langt hår, men innsiktetn av det å være jente har liksom aldri passet meg helt..det med å snakke om følelser og leke med barbie.. jeg har sånn aldri lekt med barbie.. jeg pleide å henge ute i plommetrærne og leke lego.. og om sommeren løp meg og noen andre barn fra gaten naken i vannsprederen, jeg savner den tiden, da vi ikke måtte bekymre oss så mye om framtiden, visst ikke man presterer bra på prøver og skit, så kan man risikere å bli vaskehjelp liksom, og av nok erfaring.. det vil jeg ikke bli, holder i masse med den jobben jeg har nå..

Igår så jeg en film… saken med det var ikke hva den handler om… men jeg kan nå si det og, det var en mann som fikk sånn elektrisk sjokk og kunne høre hva jenter tenker.. merkelig sak, men anyway, var ikke direkte det jeg skulle fram til, det var at de jobbet for en sånn reklamesak, også lagde de en reklame for nike, ikke spill bare sport eller noe.. der man ikke trengte å tenke på hvordan man så ut, hva man presterte for andre, for veien brydde seg ikke.. det har slått meg idag at det var en utrolig deilig tanke.. og jeg tenkte.. så deilig om det faktisk kunne være sånn! men når jeg jogger rundt her i åsane, er jeg enter omringet av fotballspillere på banen, eller biler.. eller mennesker.. og jeg tenker.. jeg jogge? forran alle disse menneskene? det er flaut det, jeg med min dårlige kondiss og ikke minst astmaer min? æsj.. jeg vil ikke.. jeg vil så gjærne komme i form, men ikke ved å jogge forran åsane.. det blir for mye.. og jeg får jo ikke lov å begynne på studio… hva skal jeg liksom gjøre.. alt knekker på meg, både nakke, rygg, albu, knær, og alt… kjempe ekkelt.. jeg takler det ikke, jeg har dessuten vondt i hele ryggen, det er denne avhegigheten av daten sin skyld.. og det er jo det med disse sosiale greiene..det er jo her vi henger alle sammen, på nettet, det er jo det nye samfunnet. jeg skulle nesten ønske jeg var født i en annen tid, okå.. nå misforstår du:P men jeg mener.. det hadde vært deilig å bare kunne slette data og tv.. slik at vi uteble.. det ville vært digg.. jeg aner ikke hvor mange timer jeg har brukt forran denne dataen, det er snakk om evig.. 2 år har jeg hatt den nå.. og ikke nok med det, men jeg har jo søren sittet hver dag! jeg tenker på å skaffe meg ny data.. men vet du hva? jeg tror ikke jeg vil! da vil jeg heller bruke penger på noen objektiver… genialt… det er for speilrefleks kamera for de som ikke visste det.. da må jeg jo ut iblandt..
men så innså jeg nettop en ny sak, hvorfor må jeg alltid ha noe nytt? det er jo litt stress egentlig, jeg skjønner at vårt sammfunn idag ville brutt sammen om vi ikke hadde kjøpt alt det tullet vi kjøper idag, alt det vi “trenger” som vi egentlig ikke trenger, men bare har fordi alle andre også har det, og alle de klærne… jeg lover.. jeg har over 300 klesplagg under sengen som jeg ikke bruker lenger, som er byttet ut ifra rundt 10 klasse, og til nå, jeg stapper de oppi svarte poser, anyway.. jeg skjønner ikke hva jeg skal med det.. men men.. vi ser nå etterhvert.. men om du ikke skjønte hva jeg mente med at samfunnet ville bryte sammen om vi ikke kjøpte.. vel det er noe jeg er litt veldig opptatt av:P all mat og alt vi kjøper, som produseres i industi land.. (vi VAR industriland, men vi er ikke det nå lenger..) om vi ikke kjøper av de… hva skal de da gjøre? da har de ingenting å tjene på.. det er disse U-landene dette;) for de som ikke forsto det, kan gi det eksempel i bananer da.. om vi ikke kjøper bananer.. så vil ikk de klare å beholde en økonommi som er god nok for at de kan kjøpe inn andre varer, som de ikke kan produsere, dette går fulstendig galt, krasj!! og det forstår nå alle og en hver.. dette kommer inne på.. jeg satt å tenkte.. da vi hadde naturfag, om gen produsert mat, dette villle jo bare være de mest utviklete landene som kunne klart å skaffe seg, mat som er bedre, fyldigere med proteiner.. jeg tenker bare.. what? er det snakk om det? vanvittig egoistisk…. hva skjer da med de andre landene.. kan dere tenke dere? dette er allerede skjedd i usa.. men norge og EU generelt er kritisk.. jeg håper inderlig de forblir kritisk.. de er kristisk for om genen kan smitte over på andre produkter og ødelegge… jaja.. herlighet.. jeg satt med dette store spørsmålet, er det INGEN som tenker på det? verden må jo faktisk holde litt sammen om det skal fungere, vi går alle rundt å er egositer…

tenkte på det med å gi.. ville du gitt 100 kroner til veldedighet når du vet at da mangler du 100 for den syykt fine buksen du er helt forelsket i?… jeg har satt meg i det før.. og testet meg, jeg er like mye egoist som andre.. men samtidig.. vi gjør jo noe godt når vi kjøper buksen? for det går jo en lønn til de andre landene, selv om det er svært lite.. men liksom, om vi ikke kjøper.. da blir det jo… ja du skjønner hva jeg snakker om… sånn at du vet det, så skriver jeg meste parten i mine tanker som er her og nå, jeg skriver så pass fort på data at jeg nesten får med meg alt som foregår i hodet mitt.

men nå bare surrer det:P haha.. jeg tror jeg er ferdig for i dag, nå kna jeg jobbe litt med matten:)

endelig<3